Ivar Aasen som dikter

Ivar Aasen er kanskje mest kjent som opphavsmannen til nynorsk, men han var også dikter. Han ble født på garden Åsen i Ørsta på Sunnmøre i 1813. Av mangel på lekekamerater i umiddelbar nærhet, leste Ivar mye i de få bøkene som fantes på garden. Da begge foreldrene døde og en søskenflokk på åtte sto igjen, måtte Ivar arbeide på garden, og hans kunnskaper er derfor sjøllærte. Aasen ga ut en del andre bøker enn språkfaglige. De mest kjente er syngespillet Ervingen (1855) og diktsamlinga Symra (1863). Ellers kan disse nevnes: Norske Ordsprog (1856) og En Liden Læsebog i Gammel Norsk (1854). Som forfatter var Aasen veldig sjølkritisk, derfor finnes mange av tekstene hans i to versjoner. Hans mest kjente dikt er ”Nordmannen”. Dette er bedre kjent som ”Mellom bakkar og berg”. Det handler om nordmannen som har slått seg ned her, og hvordan han til sjuende og sist ikke kan tenke seg noe vakrere når våren kommer. ”Nordmannen” kom ut i Symra. Dette er hans eneste diktsamling, og sjøl om han ga den ut anonymt ble det fort kjent at han var dikteren. Den var upopulær i samtida fordi kultureliten som dominerte avisene og kulturlivet ikke likte nynorsk. Andre kjente dikt fra Symra er ”Dei gamle fjelli” og ”Gamle Norig”. ”Gamle Norig” er ei skildring av Norge og hvordan det er å leve her; at det er hardt arbeid, men også gode ting. Som dikter var Ivar Aasen jordnær, han skrev om ting som majoriteten hadde et forhold til. Det at han skrev det på nynorsk gjorde det tilgjengelig for alle.